Noen ganger kommer mange tanker til overflaten. F.eks i møte med barn og unge hver dag. Og da jeg var på Extend sitt danseshow i november. Og når jeg ser på "Dansefeber" på TvN og ser alle de dyktige danserne som både jobber hardt, blottlegger seg på tv og i tillegg gjør det totally fearless. Voksne, sterke meg blir liten og litt avkledd i tankespinneriet...
Noen ganger har jeg lyst til å skru tiden tilbake og gjøre masse som jeg ikke gjorde da jeg var yngre. Jeg ville ha begynt på fotball eller håndball - for jeg har aldri vært noe god i ballspill. Og så ville jeg danset - for jeg synes det virker så gøy og er så estetisk vakkert å se på. Noen begynner jo i voksen alder, men jeg har ikke tid eller ork til å sette av masse energi på å bli god. Jeg ville nemlig ikke bare lært litt jenka eller tatt et swingkurs. Jeg ville gått på ballett eller showjazz, street eller noe i den duren, og blitt skikkelig god! Men da jeg gikk på barneskolen, var det liksom ikke så mange som danset. Nå gjør i grunnen "alle jenter" det! Der jeg bodde var det heller ikke noen danseskole utover Per Fasting-kurs på "Bøndernes Hus" (Ich must laugh). Og jeg var altfor forsiktig og sjenert til å begynne på noe sånt helt på egenhånd i nabokommunen. Mange ganger skulle jeg ønske at jeg hadde litt mer tro på meg selv da jeg var yngre.
Det krever mer å bygge opp igjen det tapte i voksen alder. Jeg har gjort mye "aktivt" for å overvinne hindringer, for å tørre nye ting, for å bli den jeg er idag. Og man blir jo voksen, utvikler seg og blir trygg på seg selv. Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde kommet lengre. For noen ganger kommer den lille Amélie overflaten. Og hun er ikke velkommen i en voksen verden med harde kår. Slik er det bare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar