POSTLUDIUM
Veien er kort
mellom gleden og sorgen
Den ene dagen
danser sommerfugler
i håret ditt
Solen skinner
lar ansiktet gløde
hvisker hemmeligheter
i øret
og puster liv i deg.
Men så tas den fra deg
Noen rev den vekk
Der står du
plutselig tomhendt
Alene
Lengtende etter det som var
som aldri mer kan bli
Solen skinner
ikke mer
Stillheten skriker
og gløden er borte i
ansiktet som smilte
Døde sommerfugler faller
fra ditt hode
ned på dine bare føtter
og du lurer på
om dette
er
livet.
(Av Amélie.)
1 kommentar:
På mye av det du skriver, skulle jeg noen ganger ønske jegkunnetrykke en "like"-knapp som på facebook.. For å vise at jeg har lest, liker det men ikke vet akkurat helt hva jeg skal si.... Kanskje jeg bare skal skrive "like" heretter der j føler for det?:). Vakre dikt du skriver, og alt det andre også forresten! .... Flere kommentarer kommer, j lover! Bare litt stress å skrive på ipaden.. Derfor blir d littskrivefeil og manglende mellomrom ogsånn... Anyways, her kommer et "like" på dette innlegget... :) liv t
Legg inn en kommentar