tirsdag, april 22, 2014

Påskeferieslutt og ny uke

Tirsdag morgen, og sola skinner. Begynner litt senere idag og har valgt å ha Jesper hjemme på morgenen. Han har vært ganske forkjølet, og etter en del hosting på nettene, fant vi ut at det var godt for han å få sove litt lenge idag. Nå har vi spist frokost sammen i senga, og mor skynder seg å skrive noen linjer på dataen mens go'gutten min ser på 'Supertrioen' på Netflix. (Alaaarm, det er noen som ringer...) Snart girer vi opp og drar til barnehage og jobb.


Vi har hatt en super påske! For et vær! Etter Sverigeturen, har vi hatt deilige dager hjemme med late morgener, grilling, småturer, oppussing, Poirot-titting, påskeeggjakt, besøk, familietid, sykkelturer og verandakos. Spesielt søndag var en helt nydelig dag. Måtte bare gni det inn på facebook - og jeg var visst ikke den eneste. Utrolig hva litt varme og solskinn kan gjøre! Det jeg skrev, oppsummerer vel feelingen vi satt igjen med etter helgen. Er så klart ikke bare ferie når man har to aktive barn å ta seg av, men når omstendighetene er som under, blir alt så utrolig mye lettere.

"1.påskedag og ren og skjær i idyll. Er ikke det hele tiden, altså, men idag kunne ikke livet vært bedre. Sola skinner, lite vind, dørene står åpne, barna springer ut og inn av hagen. Jesper har akkurat blitt kjent med the girl-almost-next-door, og de er så søte sammen der de veksler på å leke her og der. Lammestek i ovnen og vaniljeostekake med oreo til kjøling, snart kommer storesøster, og resten av kvelden og morgendagen er helt fri. Lov å glede seg litt da. God påske!"



Håper dere har kost dere like mye som oss. Nå begynner hverdagen igjen - og solskinnet fortsetter visst. Hurra! Ha en god uke!

 

fredag, april 18, 2014

Lillebror og jeg på graven


I slutten av mars, da Jesper var med papsen på et arrangement, dro Emil og jeg til graven for å gjøre det litt vårfint.  Dette var en av de første litt ordentlige soldagene. Så utrolig nydelig ute! Jeg hadde i tillegg akkurat blitt frisk etter tre uker med sykdom, så det var helt fantastisk å sykle avgårde med en nynnende 1,5-åring i sykkelsetet og med kurven full av blomster.



Dette var første gangen Emilsen var med på denne måten. Han har jo vært med og vært tilskuer fra vogna, men aldri vært med og stullet og stelt selv. Ble så rørt inni meg da jeg så hvordan han holdt på. Minte meg sånn om Jesper her. Synes 2-årsalderen som lillebror går i møte er en så fin tid. 


Så koselig å se lillebror i aksjon.  En ivrig arbeider! Fine Emilgutt.


Jord overalt! Han styra og holdt på. Målet var liksom å få vekk snusk og snask fra graven, men da vi dro derfra var den visst dekorert med jord både her og der. Raringen min.


Det var ikke vann i kirkegårdskranene enda, men vanning må til allikevel.

Noen ganger tenker jeg på hvor feil det er å ha en barnegrav å gå til. Samtidig så har vi blitt vant til det. Graven er Amelies lille hage. Hun er ikke her hos oss, så det å gjøre det pent på graven er en praktisk måte å arbeide videre med sorgen på. Midt i 'det feile' ved det å stelle en barnegrav, kan jeg oppleve skjønnhet, ro og tilfredsstillelse når jeg er på kirkegården. Det er så vakkert der. Synes akkurat hennes gravsted er så nydelig. Jeg kan kjenne takknemlighet for det.

Når jeg har med meg barna, kan jeg merke det rykke i tråder dypt der inne. Det gjør vondt, spesielt når jeg tenker på omfanget av tapet og det å miste en søster, men samtidig kan jeg bli rørt og beveget. Barn er barn, og de gjør det hele så naturlig og fint. De løper og ler, herjer rundt, kaster jord og bruker graven som klatrestativ. Livsgleden smitter over, og jeg kan kjenne på denne... - ja, dype takknemligheten for det jeg har i livet mitt.

Senest ikveld var jeg inne og strøk Emil over kinnet etter at han hadde sovnet. Han var så nydelig og fredfull, og det føltes som en umulig tanke å leve et liv uten han. Men så vet jeg jo det at Amelies død nettopp gav han livsgrunnlaget, og da kjenner jeg på svimmelheten og denne matematikken som aldri går opp. Det er her sorgen og gleden vandrer så innmari til hopes, for å si det slik.

Mest av alt føler jeg meg rik og takknemlig, med et savn i hjertet, men med ærefrykt for livet og for hva det kan  innebære.

mandag, april 14, 2014

Påskeferie og todagerstur

Sitter her ved spisestuebordet og nipper til kaffekoppen mens jeg føler vårværet på utsiden og nyter fuglesangen inn gjennom vinduet. Helt utrolig hva litt nydelig påskevær kan gjøre med humøret! Har akkurat fortært litt yoghurt og müsli, besvart en del mailer, lest nyheter og lagt inn bilder på pc'en. Før dette har jeg gjort unna en del husarbeid. Jeg får aldri gjort en brøkdel av de millionvise punktene på ønske-to-do-lista, men jeg i dag velger jeg å glede meg over alt jeg faktisk har gjort. Snart skal jeg ut å hente barna i barnehagen. Jesper hadde to fridager forrige uke og Emil sin faste pappapermdag, så vi valgte å krysse av på to korte barnehagedager på begynnelsen av denne uken. Vi har vært så enormt på etterskudd med alt pga min gravidform, sykdom i flere omganger og intensiv jobbperiode på Mr Amelie, derfor er det godt å komme litt a jour nå på begynnelsen av påskeuka.

 
En litt trøtt Emilgutt - ellers fornøyde gutter på tur! :) Nydelig sol i Strømstad!

Vi har forresten hatt en helt super pangstart på ferien! I helgen var vi to dager i Sverige. Vi tok Strømstadbåten kl.10, nøt buffetbrunsj alle mann og gikk i land i strålende sol. Tusling og tasling i sentrum, god mat, slow motion-modus, jungelland på gutta begge dagene og shopping på mor. Vi synes Norbysenteret er helt topp, vi.


Herlighet, se på de finingene der 'a!

Når man har vært skikkelig dårlig, kvalm og på toppen syk gjennom hele vinteren, kan en todagers Strømstadtur med masse familietid fortone seg som rene himmelen!


Kos på Cafe Nord...

Det er så godt å komme seg bort litt. Skifte beite, bare gjøre noe annet. Jeg tror det kjennes ekstra godt når man har vært så mye inne og hjemme som jeg har vært de siste månedene.


For å si det sånn - det smilet der sier alt! Jespersen har alltid noe på lur. Her i kongestol, som han sa, på kafe. Ingen liten gutt lenger.

Må si jeg er glad for denne miniferien vår. Så godt å bruke masse tid sammen med familien sin. Veldig fornøyd med en del gode kupp i Sverige også. Har kjøpt fine joggesko til tre av fire i familien, deriblant meg. Kanskje jeg kan få litt mer sus over denne skrotten fremover? Det merkes de luxe at jeg har vært mye i ro i vinter. Nå skal det bli mer gåturer, og til høsten begynner jeg å jogge igjen.


Og se på han her 'a! Ingen baby lenger. Mange meninger, en god porsjon vilje - og for øyeblikket litt snurt over å måtte sitte fastspent til barnestol.

Nå gleder vi oss til en påske med masse go'vær! Ønsker dere alle en god ferie! :) Jeg vet jeg stadig håper på bedre skrivetider, he he, men denne gangen tror jeg faktisk jeg skal få satt meg litt mer ned ved dataen. Vi høres!


Elsker mine nye joggesko (og den nye svarte og hvite plastfilleryen jeg står på)! Adidas sitter som støpt på foten min, de er snasne å se på - og ikke minst; de er supre for meg som sliter med overpronasjon. Gjorde ikke noe at de var på halv pris heller. :) Nå skal jeg ut og gå!

fredag, april 04, 2014

God helg!

 
Et lite livstegn til ære for min faste leser Jordmor-Beate og dere andre som tålmodig venter på oppdatering. Koselig med etterlysning - her er jeg! Alt er bra, men vi har akkurat hatt en lang periode med mye sykdom. Forferdelig slitsomt. Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om akkurat det, men skal spare dere for detaljene. Kan bare si det sånn at nå som mor endelig er frisk igjen og vårsola skinner, så blomstrer jeg mer enn noen gang. Når jeg attpåtil har vært på ultralyd denne uken, sett at alt er bra med den lille snuppelura og vet at jeg er halvveis og vel så det i svangerskapet, så er det grunn til å rope hurra.

Håper jeg får mulighet til å skrive litt mer i helgen; eller i det minste vise noen koselige bilder fra den siste tiden. Her står nygrilla pølser på bordet. Grillukt - ingenting slår det en tidlig aprildag!

Med dette tøffing-bildet av Emilsen ønsker jeg alle sammen en god helg!

fredag, mars 14, 2014

Ordinær ultralyd


Som jeg skrev - i dag har vi vært på den ordinære ultralyden. Den er alltid litt spesiell, for på den er det full gjennomgang av hele babyen; hjerte, nyrer, lunger, fingrer, tær, lepper og alt som eventuelt kan indikere om ting er eller ikke er som det skal.

Vi er så lettet, for alt ser ut til å være bra med Bittelillis: Organer fine, et hjerte med fire kamre, godt med liv... Hurra!

Og så er det visst en lillesøster som kommer til oss i august - akkurat som Jesper har sagt, og som de fleste av dere gjettet. Jordmor pekte på og telte de velkjente strekene to ganger og var helt sikker i sin sak. Klarer nesten ikke tro det... For selv om det viktigste for oss er at barnet er levende og friskt, så rører det ved en ekstra streng dypt der inne at det er en lillesøster som kommer til oss.

Det blir fint og rart å hente frem alle tingene etter Amélie. Og så er jeg spent på om bittelillesøster ligner på søsteren sin. Hadde vi fått en lillebror hadde jeg opplevd en dypere mening med det, men når jeg nå vet at det kommer en søster, merker jeg at det kjennes... Vet ikke om jeg finner ordene... Begynner bare å gråte når jeg tenker på det. Det kjennes bare utrolig spesielt. Det rører ved Amélie-strengene på en slik måte som gjør...-  godt i hjertet.

Jeg er utrolig glad for at morkaken ligger bak mot ryggen denne gangen, for det betyr et svangerskap med mer merkbart liv. Det var utrolig tøft å oppleve en så "stille mage" i hele det forrige svangerskapet. Jeg håper og tror at jeg skal få kjenne enda mer på gleden over å gå gravid denne gangen, selv om jeg ikke klarer å slappe helt av og lurer på om det likevel er noe galt med babyen. Er ikke hodet litt rart? Kan det være en skjult diagnose? På bildet ligner hun litt på en ape... Og hvor er nesa? Jeg må le, men sånn holder jeg på... - i fullt alvor. Jeg er livredd for å miste henne, men vil-vil-vil av hele meg tro at dette skal gå bra.

Velkommen bittelillesøster! :)

onsdag, mars 12, 2014

The beauty of a rainbow

“It is understood that the beauty of a rainbow does not negate the ravages of any storm. When a rainbow appears, it does not mean that the storm never happened or that we are not still dealing with it’s aftermath. It means that something beautiful and full of light has appeared in the midst of the darkness and clouds. Storm clouds may still hover, but the rainbow provides a counterbalance of color, energy and hope.” -unknown

Ja, akkurat slik er det...  Idag kjenner jeg på dyp takknemlighet for Emil, vår 'rainbow baby', som kom inn i livet vårt og skapte glede og skjønnhet. Vi savner jenta vår mer enn noen kan ane - sorgen teller ikke år - men midt i dette kjenner vi oss så RIKE som har fått de barna vi har - Jesper og Emil - og som attpåtil venter på en ny, liten regnbue. Livet kan være vakkert selv om man lever med sorg og savn, og det håper jeg kan være en oppmuntring til den som er midt i den rå sorgen akkurat nå.
PS! Takk for hjertevarmende hilsener i det siste. Koselig med alle som engasjert seg og gjettet om vi får gutt eller jente. Vi vet det enda ikke, men den ordinære ultralyden er fremflyttet til førstkommende fredag, så kanskje vi får en sneekpeek da? Hadde vært stas, selv om det aller viktigste er å høre om alt er bra med bittelillis. Har vært litt urolig de siste dagene, men idag turte jeg å ta frem babywatcher'n. Jeg bruker den svært lite. Er så redd for å ikke finne hjertelyden at jeg vegrer meg for å utsette meg for akkurat det, men idag bare måtte jeg. Måtte lete litt - grusomme sekunder - men fant både min og babyen sin. Da er det liv der inne! En stor lettelse. 

mandag, februar 17, 2014

Gutte- eller jentefeeling?


Jeg fikk spørsmål på Instagram her om dagen om jeg har gutte- eller jentefeeling i forhold til babyen i magen. Tenkte jeg kunne svare på det her.

Jeg vet rett og slett ikke, jeg. Mens jeg ofte har følt jeg har god intuisjon når det gjelder andre ting, har min magefølelse i forhold til baby og kjønn som regel vært helt ELENDIG. Med Jesper var jeg skråsikker på at jeg ventet ei jente - det finnes jo en myte om at man blir mest kvalm med jente i magen - men også fordi jeg "følte det på meg". Så kom jeg på ultralyd, og der var det en gutt, gitt. Svangerskapet med Amélie var omtrent identisk med svangerskapet før, derfor helte jeg mot at jeg ventet en gutt til. Men nei, inni magen lå ei lita jente. Jeg syntes det var en fryktelig spennende tanke å skulle bli både gutte- og jentemamma.


Jeg ble aldri en utøvende jentemamma. Amélie døde inni magen, og tomrommet jeg kjente på etterpå, var et vanskelig og komplisert tomrom av sorg, savn og følelsen av å bli fratatt noe. Det tomrommet er der på et vis enda. Da jeg ble gravid fem måneder etter at jenta vår døde, så jeg for meg en lillesøster som skulle få arve Amélies ting. Det virket liksom mest logisk inni meg. Men - inni magen lå fineste Emil. Jeg skrev ganske personlig om disse tingene halvveis i svangerskapet. (HER og HER.) Jeg hadde noen prosesser rundt dette, men størst var gleden over enda et friskt barn. Etterhvert opplevde jeg en ENORM glede rundt det å skulle få ha to brødre - og den gleden har vedvart noe så inn i hampen.

Når jeg ser på de to guttene mine, blir jeg helt myk i hjertet. De er så fine. De passer så godt sammen - og jeg klarer ikke se for meg at vi skulle hatt noen andre enn Emilsen. Jeg har aldri, ikke en eneste gang, sett på han og tenkt han skulle vært en annen. Fra første sekund kjente jeg en intens kjærlighet og en følelse av... - noe større. Han var den rette for vår familie. Jeg er en stolt guttemamma på grensen til tussete myrsnipemamma. Jeg har troen på at disse fine guttene her, som er så meddelsomme og følelsesmessig engasjerte, kommer til å fortsette å være nære på et eller annet vis, også når de blir eldre. Jeg håper i alle fall det.


Smelt, smelt og totalsmelt...

Så, med tanke på den elendige magefølelsen min i de andre svangerskapene, føler jeg meg denne gangen totalt uvitende og åpen for det meste. Jeg er mye mer kvalm enn jeg var med Emil i magen. Jeg har også vært - og er - usigelig trøtt. I så måte er dette svangerskapet annerledes enn det forrige. Men - slik var jeg jo da jeg var gravid med Jesper og med Amélie også, så dette sier ikke så mye. Dessuten tror jeg ikke helt på denne kvalme-myten.

Kjennetegn ved dette svangerskapet har oppsummert vært:

ᴥ Merket jeg var gravid før positiv test (tidlige symptomer - og kankje litt typisk fjerdegangsgravid?)
ᴥ Fryktelig kvalm
ᴥ Usigelig matt og trøtt. Typ sengeliggende.
ᴥ Små kviser og blass hud (gikk fra å føle meg fresh og fin til "fæl og sliten" på noen dager. Føler meg fortsatt det siste...)
ᴥ Fett og livløst hår. Merkelige greier, men det oppfører seg rett og slett annerledes enn når jeg ikke er gravid. Ekstra ille denne gangen. (Woho - føler meg lekker om dagen, asså!)
ᴥ Til tross for kvalme, har jeg hatt øyeblikk med kick på søte ting. ... Som selvfølgelig har endt veldig dårlig. Ugh! Før kvalmen ble superintens i uke 6-7, hadde jeg ekstrem sjokoladehunger. Det hadde jeg ikke med Emil. Spiste knapt sjokolade i det svangerskapet.
ᴥ En del hormonelt basert hodepine.

Jeg tror noen av disse kjennetegnene i følge mytene forbindes med jentesvangerskap, men jeg vet ikke helt, jeg. Jeg hadde jo sykelig kick på f.eks surt smågodt da jeg hadde Jesper i magen også. Skjønner ikke helt at et svangerskap skal føles så forskjellig basert på babyens kjønn. Høres litt mystisk ut.

Hm. Når jeg ser på de siste ultralydbildene, tenker jeg gutt. I følge ultralydtermin, har jeg visst også hatt en mye tidligere EL enn normal syklus vanligvis er. Det gjør at jeg tenker at det sikkert er en guttesvømmer som har kommet først i mål. Vi har snakket om guttenavn og har til og med landet på en favoritt. I dag tenker jeg jente. Kanskje spesielt fordi Jesper snakker så mye om å få en lillesøster. Da jeg la han på lørdag, ba han plutselig om akkurat dette i aftenbønnen sin - helt ut av det blå: "Kjære Guuud. Jeg ber... om at jeg skal få en søster. Og atte hun ikke skal dø." 

Noen er opptatt av å understreke at kjønn er uviktig. Man skal ikke under noen omstendighet gjøre seg opp for mange tanker og forventninger rundt dette - det er nemlig tabu. Vel, kjønnshysteri har jeg liten forståelse for - jeg mener også at takknemligheten over å kunne få barn er det aller største. Jeg tror vi får de barna vi skal få. Men - jeg synes det er må være lov å sette noen ord på de innerste tankene sine. Det kan være grunner til at de er der. Det å gå på oppdagelsesreise inn tankene og følelsene sine, kan være berikende og gi ny innsikt.

Jeg for eksempel har alltid tenkt jeg kom til å bli jentemamma, mye fordi jeg har et nært forhold til både mamma og søstrene mine. Jeg vet også at den som får komme tettest på når en datter får et barn - det er gjerne barnets mormor. Jeg kunne aldri hatt noen andre enn mamma her hos meg de første dagene etter fødslene mine for eksempel. Skal jeg bli svigermoren og farmoren skjøvet i bakgrunnen en gang der fremme? (Jada, bare les kvinneguiden.) Jeg tror det er slike tanker som har ulmet i bakgrunnen når jeg har lurt på om jeg har ventet jente eller gutt. Men så har jeg opplevd å få verdens fineste gutter, og når jeg ser på dem, tenker jeg at jeg aldri i verden ville hatt noen andre. Jeg identifiserer meg sterkt med å være guttemamma. Kanskje jeg til og med kan bli en all right svigermor en dag? Mange biter faller på plass når jeg tenker på guttene mine.

Kjønn er på et vis "uviktig" i den store sammenhengen. Men - hvilke kjønn barna har er likevel avgjørende. Ingen gutter er like, ikke jenter heller. Barn har ulike personligheter og interesser. Mine gutter skal få lov til å blomstre og utfolde seg ut fra hva de liker og hvordan de er. Vi bryter gjerne noen mønstre her i gården. Men - det er gjerne slik, at livet vårt kommer til å bli preget av at vi er gutteforeldre. Det ER det allerede. Jeg synes ikke kjønn er det viktigste, men at det er interessant? Ja. Spennende? Ja. Og at det avgjør en hel del saker? Ja, det gjør det. Det har for eksempel vært litt rart for to av venninnene mine og jeg at "veiene har skiltes litt" når det gjelder barna våre og fritidsaktiviteter. Jesper var ikke så veldig interessert i ballett, kan du si.

Jeg forbereder meg på begge kjønn og gleder meg til å finne mer ut av hvem den lille mageboeren er. Tenk - hvem bittelillis er, er allerede avgjort. Jeg vet det blir det rette barnet uansett. HE or SHE 's gonna rock this family!

Har dere noen feeling, sånn på vegne av? Er det noe i disse mytene? Og har dere hatt rett ift magefølelse og kjønn i deres egne svangerskap? Entertain me! Eller bare gjett hva jeg får. :)

tirsdag, februar 11, 2014

Fire


Som dere skjønner, er det visst enda en grunn til at overskuddet til å skrive ikke har vært helt på topp i det siste. Vi venter nemlig en liten bror eller søster til i august og gleder oss stort!

Idag har jeg vært på ultralyd nr 2 og sett et hjerte som slår, to armer og sprellende bein. 12 + 5 idag. Like rørende og fantastisk hver gang, dette her. Litt mindre rørende er den usigelige kvalmen og trøttheten som har vært like ille som i de to første svangerskapene. Formen er litt oppadstigende, men gleder meg SÅ til jeg er helt på topp igjen! Spennende tider. Vi føler oss litt "crazy", veldig forventningsfulle, litt engstelige og veldig lykkelige.

Håper leserne mine har det bra! :) Ha en fin tirsdag!

torsdag, januar 16, 2014

Gutta boys, familieliv og noen glimt fra høsten 2013

Oktober ble reservert til Capture Your Grief-utfordringen og Infant and Pregnancy Loss Awareness Month. Deretter tok visst bloggen seg en pause før jul (noe jeg skrev litt om for to dager siden - HER). Vel, nå er jeg tilbake, og jeg har lyst til å dele noen bilder fra i høste og tiden frem til nyttår. Selv om det har vært en travel periode, har vi hatt mange koselige opplevelser og øyeblikk med gutta våre. Det er vel der prioriteringen har ligget, for å si det slik. Verdifullt! Her er noen glimt.


I oktober hadde vi noen koselige lørdagsturer. Vi liker å utforske nabobyene i fylket vårt - gir litt feriefølelse. Brødrebildet over er tatt i Larvik. Super dag!


Grei syssel når man skal gjøre klar storebror til utflukt: Gi Emilsen et eller annet han vanligvis ikke leker med. Lillis er som vanlig utforskende.


Jespersen elsker å hjelpe til. Her har han fått lov til å vaske bilen til naboen.


Med fare for å bli beskyldt for mammabobletilstander: Noen ganger blir man bare så varm om hjertet av de merkeligste ting. I høst kjørte stadig storebror i huset rundt med en sær kalott på hodet laget av bilbane. En dag jeg var hjemme med syk Emil observerte jeg denne karen vandrende rundt. Hvem andre enn lillebror insisterte på å ha bilbanekalotten på hodet i nesten to timer mens han gjorde akkurat de samme tingene som Jesper. 'Vil være som deg, jeg, bror'.


Det var mye hyttebygging i høst. Med billettkontroll og utestengelse av lillebror - og dertil en god del storebroroppdragelse.


Jesper har blitt så glad i å tegne det siste halvåret. Det er noen voldsomme produksjoner han står for - både av bokstaver, former, mennesker og dyr - og han insisterer på at jeg tar vare på ALT sammen. Blyantgrepet er videreutviklet siden oktober. Hi hi.


Litt kake- og bollebaking koste vi oss også med innimellom.


Effektiv bruk av tid ved tømming av oppvaskmaskin, oppdaget jeg også en lørdag.


Hverdagsrot og legobygging. MYE legobygging.

 
Jesper fikk 4-åringbok.


Vi hadde flere fine skogturer med grilling på bål - både med og uten vennefamilier. Koselig begge deler!


Lillis på tur!


Og gutta ved bålet. :)


Emil lærte å gå. Først gikk han tolv skritt i september, så var det litt skummelt noen uker før han knakk koden helt. Etter det har det vært mye vandring, for å si det slik. Puh!


Vi hadde en deilig dagstur til Bondal og min kjæres barndomsparadis. Mange hytteturer hit i hans oppvekst.


Jeg hadde en gjesteforelesning om Opplysningstiden og Ludvig Holberg - og valgte å stille opp som hovedpersonen selv. Morsom opplevelse, og jeg fikk kjenne litt på lærergløden igjen.


Vi gjorde mellomstesøsters grav fin til Allehelgensdag...


Gutta og jeg hadde en fin søndagstur en helg Mr Amélie var borte. Blåse bobler er alltid populært!


Det er også husking! Og deilig høst!


Julekalenderen kom opp på veggen! (Småpakker i de tilsynelatende tomme lommene...)


Min hyttebyggende, aktive springe-rundt-omkring-gutt, fikk plutselig smaken på hobbyaktiviteter. Han kan nå sitte i opptil to timer og lage kort, klippe, lime og pynte med glitter rett som det er. Hurra! 


Lillis ville også være med. Mor spilte julesanger på Youtube... (og tok blurry bilder).


Vi fikk til noen julegavehandlingsrunder. Og tok noen brødrebilder med mindre vellykket skru. (Ikke vår Subaru i bakgrunnen...)


Det var nissefest i barnehagen, og jeg rakk å ta bilde av den ene nissen min.


Det var stunder med pur idyll. I desember begynte faktisk søskenkranglingen å avta litt... Phew! Måtte det vare!


Lillis var med mamma på bytur. ...


... Og insisterte på å plukke julekuler fra ammeroms-treet på byens kjøpesenter.


Vi feiret jul hos momo og bess. Stor stas! Mor tok flere blurry bilder i dunkel belysning (fordi hun aldri hadde fått lært seg finessene på kompaktkameraet sitt), og glemte ellers å fotografere noe mer på juleferie.


Så ble det nyttårsaften - selv om dette bildet er fra julelunsjen på jobben min. He he.

Og det var noen glimt fra familielivet vårt i høst. Kjenner det er koselig å oppdatere bloggen litt! Takk for hyggelige tilbakemeldinger på forrige innlegg! Ha en fin ettermiddag!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen